Vi har et ønske om å spille ny musikk, det som i et sekkebegrep kalles samtidsmusikk, og det passer bra, etter som det meste som er skrevet for vår besetning er ny musikk.
Vi har funnet ut at det er en del å ta av, bl.a. har mange norske komponister skrevet musikk for denne besetningen, bl.a. på bestilling fra Cikada trio i Oslo som har de samme instrumentene.Noe av målet vårt er å gjøre den nye musikken tilgjengelig for publikum. Vi vil vise at ny, klassisk musikk kan være både morsom, stemningsfull, vakker og slett ikke så vanskelig å finne ut av som mange vil ha det til. Dette gjør bl.a ved å koble musikken sammen med videoframvisning og ved å bruke tid på å presentere den. Vi ønsker at publikum skal kunne henge med i svingene og finne mening i det vi gjør. Planen er å spille denne konserten fire ganger i løpet av året, noe vi får støtte fra Norsk Kulturråd for å gjennomføre. Vår første konsert ble holdt i Rendalen 27. februar, og den ble svært godt mottatt av publikum og arrangører. I programmet vårt er det musikk av John Perssen, Knut Vaage, Cecilie Ore, Luciano Berio, Alfred Schnittke og Paul Smadbeck. Noe er for hele trioen, noe er rene solonumre og noe er for duoer i ulike kombinasjoner. Slagverkeren vår får utfoldet seg både på vibrafon og mange forskjellige trommer, pianisten får vist fram at det finnes mange måter å spille på et piano på, og sangeren må bruke stemma på mange fiffige måter…..
Videoprojeksjonene er lagd av pianisten vår, Margeretha. Litt om stykkene vi spiller: To av stykkene er lagd med inspirasjon fra avisoverskrifter i Dagbladet 8. mai 1999. Når man setter sammen avisoverskrifter på denne måten, kan det komme fram ganske mye rart… Andre temaer i konserten er f.eks kjærlighet og meningen med livet…….intet mindre.
Vi lover en artig og variert konsert! Til sammen favner vi mange stemninger, fra det lyriske og vare til det snertne og humoristiske. Her bør være noe for alle som synes det er morsomt å utfordre ørene en gang i blant…!

Av utstyr trenger vi et piano/flygel, lerret og en videokanon.
Fordi prosjektet er økonomisk støttet av Norsk Kulturråd, kan vi tilby en konsert for 6000 kr. + dekking av reelle kjøreutgifter.

OM KONSERTEN
Dette er det andre konsertprosjektet sangeren Gry Oda Ulvmoen Myrbakken og pianisten Margeretha Stassen gjør sammen. Våren 2004 satte vi opp ”I hate Music”- en ”konsertmusikal” om barn og menn. Vi brukte nyere, relativt ukjent musikk (Poulenc, Bernstein, Bo Linde) sammen med mer kjent musikk som delvis er fra musikalverdenen (Gerswin, Cole Porter, Weill), og satte dette sammen til et hele med enkel regi og lyseffekter. Konserten ble meget godt mottatt, og vi ønsket å fortsette samarbeidet.

Denne gangen kan vi tilby et program med franske, spanske, nederlandske og amerikanske sanger av Ravel, Montsalvatge, Fop, Barber og Ives. Her er kjente sanger, som ”Seguidilla” fra Carmen. Montsalvatge har skrevet 5 fyrrige sanger i spansk tonespråk. Her er morsomme sanger; dere får garantert vite ting dere ikke visste om både kalver, brilleslanger, høner og tusenben(!) i Fops sanger. Ives gir oss både lystige og triste barndomsminner i sine sanger, mens Barber byr på mange rare tanker fra hodene til munker som levde på 700-1200-tallet. Melankoli og stille vuggeviser finnes også i programet.

Vi har laget en variert konsert, der det burde være noe for de fleste!

Konserten spilles i Hedmarksmuseets aula på Domkirkeodden søndag 5. mars kl. 18.00,
på Gamle Koppang Stasjon fredag 10. mars kl. 19.30 og i Rendalen bibliotet søndag 30. april.

Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd.

BARE SÅ FORTÆRENDE, med slike krefter i sving, at salen omfattet fattigslige ni personer; fem vanlige publikummere, to fra konsertstedet Galleri k, og to journalister.
— Slik er det i denne bransjen. Vi har opplevd det før. Nå håper vi bare på flere folk i morgen i Jordet, sa Stassen, som bor i Jordet.
Konserten er støttet av Norsk kulturråd, og har dermed et offisielt kvalitetsstempel.
— Det er ikke alltid vi vil gå i underskudd! Det er ikke lett å få til slike konserter rundt omkring, for det koster masse penger. Det er bra vi har instanser som kulturrådet, det gjør noe med kulturen i utkantene, samtidig som vi har rom til å prøve ut mer, sa Stassen og Myrbakken etter konserten.

Fritt sakset fra Hamar arbeiderblad!: JANE IRENE ØIEN